500-års jubileet
I 2017 feiret vi 500-års jubileet for den lutherske reformasjonen. Den 31. oktober 1517 publiserte Martin Luther sine berømte 95 teser mot avlatshandelen. Dette markerte den spede begynnelsen på det som etter hvert skulle utvikle seg til et fullt brudd med den romersk-katolske kirken og grunnleggelsen av de protestantiske kirkesamfunnene.
Martin Luther på torget i Wittenberg.
MARTIN LUTHER OG REFORMASJONEN
MENY
–
–
–
–
Kirken behøvde en reformasjon
De første fem hundre årene etter Kristus vokste den kristne kirken og bredte seg ut i verden, til tross for forfølgelser og angrep fra vranglærere.
Rundt år 600 år e.Kr. hendte to ting som ble til stor skade for den kristne kirken: Det ene var muslimenes erobringer og det andre var at biskopen i Roma fikk en spesielt opphøyet posisjon i kirken.
Luthers teser mot avlatshandelen. Oppgjøret med den katolske gjerningslæren er hovedsaken i reformasjonen som Luther satte i gang. En lære som går ut på att synderen selv kan kjøpe seg fri fra syndens straff, enten ved penger eller ved å gjøre botsgjerninger, er imot Guds ord.
Den katolske lovboken
og pavebullen som truer Luther med bannlysning kastes på ilden 10. desember 1520.
Martin Luther som munk.
RETT LÆRE
• Den rette lære gjør ikke noe annet enn å vise deg Kristus, for at du ved Ham skal trøste deg mot synden og døden.
Martin Luther
Luther i Worms. I 1521 fikk Luther innkalling av keiser Karl til et møte med alle fyrstene i Tyskland – riksdagen i Worms. Keiseren ville at Luther skulle innrømme at lærene hans var feil. En dag senere, etter mye bønn og forberedelse, svarte Luther:
”Dersom dere ikke ved hjelp av Bibelen kan bevise at jeg har skrevet noe som er feil, så verken kan eller vil jeg trekke tilbake noe. Min samvittighet er bundet av Guds ord. Her står jeg og kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen.”
Professor i Wittenberg. Det var ikke bare fordi Luther var en kraftfull lærer og predikant at folk ville lytte til ham. Det var også på grunn av det ”nye” budskapet han forkynte.
”Syndenes tilgivelse”, sa Luther, ”er ikke noe vi selv kan fortjene ved våre egne gode gjerninger. Det er en fri gave som Gud gir oss på grunn av alt det Jesus, vår frelser, har gjort for oss. Frelsen er noe vi helt og holdent får ved troen på Jesus". Les mer
Borgen Wartburg, her bodde Luther i omtrent ett år. Han brukte tiden til å oversette Det nye testamente til tysk, for at hans landsmenn skulle kunne lese Guds ord på egen hånd.
Keiseren gjorde Luther fredløs, som betød at etter 20 dager hadde hvem som helst lov til å drepe ham. Men kurfyrst Fredrik den vise ordnet det slik at Luther på hjemveien ble ”bortført” til et avsidesliggende slott, Wartburg.
Bare noen få av kurfyrstens nærmeste medarbeidere visste hvor Luther befant seg. Han fikk nytt utseende ved å la hår og skjegg vokse og ble kalt «Junker Jörg»
• Vår tro skal ha en grunn som er Guds Ord og ikke sand eller mose, menneskevane eller menneskeverk.
• I den hellige Skrift holdes det ikke frem noe unyttig. Alt som er skrevet, er skrevet oss til lærdom (Rom 15,4).
M.Luther
• Mange mennesker hører Guds ord og lærer likevel ikke noe av det, fordi de nok regner det for å være et ord, men ikke Guds ord.
• Når vi hører Guds ord, må vi ikke feste oppmerksomheten ved det mennesket som taler, men ved Gud som underviser oss gjennom det.
• For den som tror og holder Kristi ord, er himmelen åpen, helvetet lukket, djevelen fanget, synden tilgitt, og han er et barn av det evige liv.
• Den som ikke holder seg til Ordet, vil heller ikke kunne berge seg mot selv den minste vranglære. Ordet alene må holde oss oppe, ellers går det helt galt for oss.
GUDS ORD
LÆREN
• Er læren rett, blir det også en rett tro; er læren falsk og forgiftet, blir det også en falsk og død tro.
• Den som ikke holder fast ved læren, er lik et svaiende siv som blåses hit og dit av vinden og som må gå til grunne.
• I teologien omstøter en liten vranglære hele læren. Læren er ikke vår, men Guds, derfor kan vi ikke oppgi en bit av den.
M. Luther
GUDS NÅDE
• De to små ordene nåde og fred omfatter hele den kristne læres vesen.
• Jo mer en vokser i nåden, desto mindre regner en det som ens egen fortjeneste.
• Den sanneste og eneste religion og gudsdyrkelse er den at en tror på tilgivelsen for syndene, som Gud gir av nåde, uten gjerninger.
• Vi skal trøste oss ved den tro at vi for Kristi skyld og i kraft av hans oppstandelse er tatt til nåde av Gud og har fått evig liv.
M. Luther
Reformasjonsalteret i Mariakirken i Wittenberg. Nederste felt viser Luther med én hånd på Bibelen mens den andre peker på Kristus. Lucas Cranach d.e.
Alterbilde malt av Lucas Cranach den eldre.
Vi ser Luther med en bibel som er snudd slik at følgende tekst kan leses:
1 Joh 1,7: … blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Hebr 4,16: La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone.
Joh 3,14-15: Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
”La de små barn komme til meg”. Detalj av et maleri av Lucas Cranach d.e. – henger i Larvik kirke.
KRISTUS
• Hver gang Paulus taler om rettferdighet, nåde, løftet, barnekåret og himmelens arv, tillegger han ordene «i Kristus» eller «ved Kristus». Det gjør han for å vise at disse velsignelsene ikke fås ved loven eller lovens gjerninger, heller ikke ved våre anstrengelser eller ved å følge menneskelige tradisjoner, men bare ved, gjennom og i Kristus.
M. Luther
KRISTI RETTFERDIGHET
• Likesom det er umulig at Kristus i sin rettferdighet ikke skulle være Faderen til behag, er det også umulig at vi ikke skulle være ham til behag når vi ved troen holder oss til Kristi rettferdighet.
• Ved troen på Kristus blir Kristi rettferdighet vår rettferdighet, og alt det som er hans, ja, han selv blir vårt. Derfor kaller apostelen Paulus vår rettferdighet Guds rettferdighet.
M. Luther
KRISTUS – ingen ny lovgiver
• De tar feil som mener at Kristus er en lovgiver som bringer de moralske sedene i orden og som på samme måten som Sokrates gir fullkomne eksempler på dyd. For selv om han også bestemmer over den ytre livsførsel, dømmer han likevel først det indre menneske og fornyer det. Dernest styrer han også legemet, hendene og føttene. For gjerningene følger troen, akkurat som skyggen følger kroppen.
M. Luther
Augustinerklosteret som Luther fikk overta til bolig for seg selv og familien. Klosteret ble også brukt til internat og undervisning av studenter.
Luther giftet seg med en tidligere nonne, Katharina von Bora, og Herren velsignet dem med seks barn.
Katarina von Bora, som Luther giftet seg med i 1525
Martin Luthers familieliv
Vi kjenner den «offentlige» Luther ganske godt – de 95 tesene, «Her står jeg»-talen i Worms, angrepene på pavens krone og munkenes mager. Vi vet hvordan Luther kjempet for Guds rettferdighet av nåde alene, ved troen alene. Men hvordan var den «private» Luther, familiefaren Luther?
De siste 20 årene av sitt liv var Luther svært opptatt. Han underviste regelmessig ved universitetet i Wittenberg og forkynte i bykirken.
Han skrev salmer for at folk skulle kunne synge de sannhetene de hadde lært seg av Bibelen. Les mer
Han skrev mange brev til forskjellige personer om Bibelen og dens læreinnhold. Les mer
Han skrev kommentarer, forklaringer til Bibelens bøker, og hundrevis av andre skrifter om hva Bibelen sier om ulike temaer.
Den 18. februar 1546 døde Luther. Kroppen hans ble stedt til hvile ved foten av prekestolen i Slottskirken.
BIBELENS KLARHET
• Det finnes ikke noe klarere enn solen, dvs. Skriften. Har det kommet en sky foran, er det likevel ikke noe annet bak enn den samme klare solen. Er det altså et dunkelt sted i Skriften, tvil bare ikke. Det er helt sikkert den samme sannheten bak det, og den er uttrykt klart på et annet sted. Den som ikke kan forstå det dunkle, får holde seg til det klare.
M. Luther
Førsteutgave av «Luther-bibelen», som ble ferdig i 1534.
Sammen med sine medhjelpere publiserte Luther en oversettelse av både Det gamle og Det nye testamente på tysk, og han arbeidet stadig med å forbedre den slik at Bibelen skulle kunne leses og forstås av alle.
KATEKISMEN
• Jeg er doktor i teologi og predikant, og jeg er like så lærd og har like mye erfaring som noen av disse som er så frekke og trygge på seg selv. Men fremdeles må jeg daglig studere katekismen og kan likevel ikke gjøre slike fremskritt som jeg gjerne ville, men må stadig være et barn og en elev i katekismen – ja, jeg er det gjerne.
M. Luther
Den lille katekisme utkom 1529.
VED NÅDEN ALENE – VED TROEN ALENE – VED SKRIFTEN ALENE
Lutheranere bekjenner at de tror på Jesus. De tror på de gamle sannheter som Guds folk alltid har trodd på. I løpet av den lange perioden på 2000 år som er gått siden Jesus kom, har troende gått imot mange feilaktige ideer som har truet Guds sannhet og deres engasjement for Jesus. Disse utfordringene har foredlet den kristne troen.
Som lutheranere bruker vi ofte et fortettet uttrykk som sier det som er kjernen i vår tro fra reformasjonen: Ved nåden alene, ved troen alene, ved Skriften alene. Noen ganger sies det på latin: Sola gratia, sola fide, sola scriptura.
Det betyr rett og slett at vi tror at vi er frelst ved Guds nåde alene. Guds nåde er den ufortjente kjærlighet til syndere som han viste da han sendte
Jesus for å frelse oss fra synd og død. Mennesker bidrar ikke på noen måte til sin egen frelse. Gud tar imot syndere ved nåde, ikke fordi de har utført noen handling som gjør at de fortjener å bli tatt imot.
Vi tror at vi mottar denne ufortjente nåden og alt den har gjort for oss ved tro alene. Tro er bare en hånd som mottar Guds nåde. Selve troen er ikke noen menneskelig følelse eller tanke som gjør at Gud elsker oss mer enn andre. Det er simpelthen tillit til Guds kjærlige løfter.
Endelig er alle disse tingene basert på nedskrivningen fra dem som var der med Jesus, det vil si Skriften alene. Det gamle og Det nye testamente er ikke produkter av noen ekstatisk eller følelsesmessig transe. Ei heller er de
ønskedrømmer fra desperate mennesker uten håp. Skriverne, særlig de som skrev Det nye testamente, var der. De så. De hørte. De skrev ned det de visste ut fra egne observasjoner slik at generasjoner, som oss, som kom etter at de var borte, skulle få vite hva de hadde sett. Hele Bibelen ble skrevet ”for at dere skal tro at Jesus er Messias, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn” (Johannes 20,31).
Vi tror også at vår hensikt som kirke er å dele Guds budskap om Guds kjærlighet i Kristus med alle. Vårt høyeste ønske er at alle skal få vite hvor dyp kjærlighet Jesus har til alle syndere. Vi forkynner evangeliet slik at andre kan bli med oss og forkynne dette budskapet og endelig bli med alle de troende fra alle tider i himmelen og synge lovsanger for Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Frelser.
Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han hjelper oss av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.
Vår egen makt er intet verd,
vi vare snart nedhugne,
men én går frem i denne ferd,
for ham må allting bugne.
Vil du hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
den høvding for Guds hær,
i ham kun frelse er.
Han marken skal beholde!
Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den mann som dem kan true.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingenting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde.
Og Ordet skal de lade stå,
og utakk dertil have.
For Herren selv vil med oss gå,
alt med sin Ånd og gave.
Og tok de enn vårt liv,
gods, ære, barn og viv,
la fare hen, la gå!
De kan ei mere få.
Guds rike vi beholder.
Martin Luther
Copyright: Den Lutherske Bekjennelseskirke – Kjell Petter Bakken
Bilder: https://commons.wikimedia.org/wiki/ nyere foto K.P. Bakken og Depostphotos.